Danmarks dyreliv vol. 11.

Forlagets egne opplysninger Det 11. bind i serien Danmarks Dyreliv er en udvidet felthåndbog over de danske dagsommerfugle. Bogen henvender sig til såvel den alment natur-interesserede læser som til amatør- og fagentomologer. Alle fast forekommende arter behandles ligesom uddøde arter og sjældne strejfere omtales kort. For hver af de fast forekommende arter er teksten inddelt i følgende afsnit: Kendetegn, Levested, Livscyklus, Adfærd, Flyvetid, Udbredelse. Bogen er illustreret i et omfang der aldrig tidligere er set i en bog om danske insekter med næsten 700 smukke, fantastiske eller fascinerende fotos af vores dagsommerfugle incl. æg, larver (ofte i flere af deres stadier), pupper og levesteder samt ikke mindst adfærd. Der er udbredelseskort til alle de i dag fastboende arter ligesom samtlige arter (han, hun og undersider) er vist på bogens 10 systematiske farvetavler.

Omtale av Roald Bengtson (Insekt-Nytt 37 (3) 2012)

Flott dansk bok med bredt anlagte artstekster om dagsommerfugler Klaus Hermansen 2010. Dagsommerfugle i Danmark. Danmarks Dyreliv, Bind 11. Foruten forfatteren har Tom Nygaard Kristensen vært sterkt involvert under utarbeidelsen av boken som faglig redaktør, bilderedaktør og grafisk tilrettelegger.

Ikke minst de bredt anlagte artstekstene får boken til å minne litt om den til Henriksen & Kreutzer fra 1982 (Skandinaviens dagsommerfugle i naturen), men boken til Hermansen har jevnt over bedre tekster (mer presise). Sistnevnte, som er en kombinert hånd- og feltbok, er den mest omfattende danske dagsommerfuglbok siden Stoltzes Danske dagsommerfugle (1996). Stoffet om dagsommerfugler i Danmarks sommerfugle (Top-Jensen & Fibiger 2009) og i bindet om dagsommerfugler i den svenske Nationalnyckeln (Eliasson mfl. 2005) trengte supplering.

Boken presenterer samtlige 96 arter av dagsommerfugler som gjennom tidene er påvist i Danmark. Det oppgis 98 arter, men Colias alfacariensis og Pyronia tithonus burde ikke vært med. De tre tidligere oppgitte funnene av førstnevnte dreier seg høyst sannsynlig om den meget like Colias hyale, og det framgår jo også av artsteksten i boken. P. tithonus foreligger det bare et meget gammelt og usikkert funn av. Den og C. alfacariensis burde kun ha vært behandlet i innledningen eller som i et eget lite kapittel før eller etter de andre artene som helt sikkert finnes eller fantes i Danmark.

Presentasjonene av artene som har en eksisterende forekomst i Danmark er ganske grundig over rundt et par sider med fotografier (også ofte av biotop og egg/larve/puppe), utbredelseskart, samt tekst som er inndelt i kapitlene kjennetegn, levested (biotoptype), livssyklus, atferd, flygetid og utbredelse (også litt om utbredelsen i Europa for øvrig). Det er for øvrig en fire siders innledning, ti sider med sammenligningsplansjer, en side med oversikt over anvendt litteratur (eneste norske kilden er Norges sommerfugler av Aarvik mfl. 2009), et register over danske navn og vitenskapelige navn, samt helt til slutt en oversikt over de andre bindene i serien Danmarks Dyreliv.

Fargene på de nevnte sammenligningsplansjene med bilder av preparerte dyr virker ikke alltid like naturlige i og med at hvite sommerfugler ofte er blitt for grå, og brune/oransje for røde. På kartene burde utbredelsen vært markert med rødt i stedet for grønt, slik at de små markeringene for sjeldne arter hadde vært enklere å få øye på uten å lete.

Det vil selvfølgelig mangle omtaler av artene som i vårt land kun finnes i Nord Norge, men ikke bare dem. Til gjengjeld har Danmark flere arter som aldri er påvist i Norge (tror det blir 27). Det er påvist 99 arter av dagsommerfugler i Norge, og av disse finnes (eller fantes) 69 i Danmark. Rundt 15 av Danmarks dagsommerfuglarter er utdødd i løpet av det siste halve århundre, og noen er kun observert fra én til noen få ganger i all kjent tid. Heroringvinge er ikke sett i Danmark på 30 år. Som ventet har landet allerede fått merke at sørlige arters nordgrense og nordlige arters sørgrense er forskjøvet nordover. Slik sett både vinnes og tapes noen arter.

Forfatteren er ikke presentert konkret, men hans personlige forord blir en noenlunde god erstatning. Hermansen kom for alvor i gang med dagsommerfugler i 1976, et år som også i Danmark hadde en sommer som var fantastisk for sommerfugler. Ikke rart at fangst av Apatura iris den sommeren ble litt av en opplevelse, og for en danske er det heller ikke hverdagskost med sørgekåpe. Det er ingen tvil om at forfatteren er meget kyndig på danske dagsommerfugler både gjennom mye felterfaring og lesing. I tillegg har han tatt ganske mange av bokens fotografier (men flest er tatt av Tom Nygaard Kristensen).

Tekstene er gjennomgående absolutt oppegående, selv om kvaliteten varierer noe fra art til art. I likhet med det meste annen litteratur om dagsommerfugler, sliter forfatteren med å få fram viktige karakterer som skiller niobeperlemorvinge og adippeperlemorvinge. Stundom er det med opplysninger som passer på veldig mange arter (som at blomster oppsøkes flittig), og da har det liten verdi. Ganske ofte er det imidlertid med detaljer som er interessante og som jeg ikke har hørt om tidligere (som at «stjerten» er lengst hos andregenerasjonen av ildgullvinge).

For en del sjeldnere funn er det gjerne oppgitt hvem som hadde dem, og i en del tilfeller gjelder det forfatteren selv. Jeg synes det burde vært nevnt at det var vår egen og ikke ukjente Per S. Nedreberg som oppdaget Boloria dia som ny for Danmark i 2003 på/ved en badestrand i Sydfalster ved Marielyst. Litt av en begivenhet! Nedreberg og Rune Christensen samlet inn flere individer, men arten er ikke sett der etter 2006.

Det kan nevnes mange arter som er vanlige flere steder i Norge, men som er svært sjeldne eller forsvunnet i Danmark: svalestjert, myrgulvinge, kløverblåvinge, brun blåvinge (bare ett funn, fra 1997), mørk rutevinge, ospesommerfugl, bergringvinge (kun to funn), fløyelsringvinge, perleringvinge og skogringvinge. Videre kan rødflekket perlemorvinge, og muligens også andre arter som fortsatt er vanlige i Norge, så smått være på vei ut i Danmark. Mnemosynesommerfugl er ikke sett siden 1961. Apollosommerfugl er kun for lenge siden påtruffet som streifer der. Skoghvitvinge er det et eksemplar av fra 1942, og enghvitvinge er ikke sett etter 2003.

Boken har mye å gi ikke bare personer som har dagsommerfugler som hobby, men også dem som jobber faglig/ forvaltningsmessig med gruppen. Kjøp den og dra til Danmark!